Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skrøyve 2

skrøyva

verb

Opphav

truleg samanheng med skruv (1

Tyding og bruk

  1. få til å ruve
  2. Døme
    • skrøyve noko opp
  3. sjå stor ut;
    ruve svært
    Døme
    • haugen av ved skrøyvde
Artikkelside

skrøyve 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko stort og ruvande
Døme
  • eit skrøyve av eit høylass
Artikkelside

skrøyv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skrøyve
Døme
  • ordskrøyv
Artikkelside

skrauve

skrauva

verb

Opphav

kanskje samanheng med skrøyve (2

Tyding og bruk

  1. ta stort rom
  2. lage skum;
    Døme
    • ølet skrauvar
Artikkelside

røyve 2

røyva

verb

Opphav

norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; eigenleg kausativ til III ruve

Tyding og bruk

  1. få til å ta stor plass, gjere ruvande;
    • refleksivt:
  2. ruve, ta stor plass
    Døme
    • det veg ikkje så mykje som det røyver
  3. Døme
    • røyve seg
  4. kome borti, røre (2, 5)
    Døme
    • eg torde ikkje røyve det

Faste uttrykk

  • røyve seg
    gjere seg stor og brei, briske seg
Artikkelside

ruve 3

ruva

verb

Opphav

samanheng med rue (1

Tyding og bruk

  1. ta stor plass, sjå stor ut;
    gjere (mykje, lite) av seg;
    Døme
    • fjella ruver i bakgrunnen;
    • eit verk som ruver i musikkhistoria
  2. verke så eller så (stor), sjå ut til
    Døme
    • ho ruver for å vere minst ti år
Artikkelside